Konsernregnskap og konsolidering – en komplett guide for CFO
Når en virksomhet vokser fra ett selskap til flere juridiske enheter, oppstår et nytt behov i økonomifunksjonen: konsernregnskap.
Plutselig holder det ikke lenger å se på hvert selskaps regnskap isolert. Ledelsen, styret og eventuelle investorer trenger et samlet bilde av virksomheten.
For å etablere dette bildet må selskapsregnskapene settes sammen i et konsolidert regnskap. Prosessen kalles konsolidering, og resultatet er konsernregnskapet.
Denne guiden inneholder:
Hva er konsernregnskap?
Konsernregnskap er et regnskap som presenterer hele konsernet som én økonomisk enhet.
Selv om virksomheten består av flere juridiske selskaper, skal konsernregnskapet vise:
samlet resultat
samlet balanse
samlet kontantstrøm
Tallene skal se ut som om konsernet var ett enkelt selskap. Et salg fra ett konsernselskap til et annet er derfor ikke et reelt salg sett fra konsernets ståsted, og må fjernes før tallene presenteres. Det samme gjelder interne lån, fordringer og eierposter.
Dette gir styret, eiere, banker og investorer et korrekt bilde av virksomheten. Et morselskap kan vise solid resultat i sitt eget selskapsregnskap samtidig som konsernet samlet taper penger, for eksempel fordi resultatet stammer fra internfakturering til døtre som går med underskudd. Konsernregnskapet avslører slike skjevheter.
Norske konsern utarbeider konsernregnskapet enten etter regnskapsloven og god regnskapsskikk (NGAAP) eller etter IFRS. Børsnoterte konsern må bruke IFRS, mens de fleste mellomstore konsern rapporterer etter NGAAP.
Hvem må utarbeide konsernregnskap?
Plikten til å utarbeide konsernregnskap følger av regnskapsloven. Hovedregelen er at et morselskap skal utarbeide konsernregnskap som omfatter morselskapet og alle datterselskaper.
Et selskap regnes som morselskap når det har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Det vanligste er at morselskapet eier mer enn 50 prosent av aksjene, men bestemmende innflytelse kan også foreligge gjennom avtaler eller faktisk kontroll over styresammensetningen.
Unntak for små konsern
Morselskap i små konsern er unntatt fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Etter terskelverdiene som gjelder fra regnskapsåret 2024 regnes konsernet som lite når det på balansedagen ikke overskrider to av disse tre grensene:
Balansesum: 84 millioner kroner
Salgsinntekt: 168 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk
Grensene vurderes for konsernet samlet, ikke for morselskapet alene. Konsernet kan velge å beregne tallene på konsolidert grunnlag, eller summere selskapene uten elimineringer. Velges det siste, økes beløpsgrensene for balansesum og salgsinntekt med 20 prosent.
To viktige forbehold:
Unntaket gjelder ikke dersom morselskapet eller et datterselskap er børsnotert, eller konsernet inneholder foretak av allmenn interesse.
Selskaper som rapporterer etter IFRS eller forenklet IFRS kan ikke benytte unntaket.
Unntak for underkonsern
I tillegg finnes et eget unntak for underkonsern: Et norsk morselskap som selv inngår i et større konsern, slipper å utarbeide eget konsernregnskap dersom det overordnede morselskapet i en EØS-stat utarbeider et konsernregnskap der underkonsernet er konsolidert inn.
Merk at terskelverdiene ble kraftig hevet i 2024, så konsern som tidligere hadde konsernregnskapsplikt kan ha falt under grensene. Er du i tvil om plikten gjelder ditt konsern, bør du avklare det med revisor.
Mange konsern under terskelverdiene velger likevel å konsolidere frivillig. Banker stiller ofte krav om konserntall i lånevilkår, og investorer forventer det i forbindelse med kapitalinnhenting og vekst.
Hva er konsolidering?
Konsolidering er prosessen som ligger bak konsernregnskapet: arbeidet med å omdanne flere selskapsregnskaper til ett konsernregnskap.
I konsolideringen skjer blant annet:
Sammenstilling av selskapsregnskap. Tallene fra hvert selskap hentes inn og omarbeides til en felles konsernkontoplan. Selskapene kan ha ulike regnskapssystemer, ulike kontoplaner og ulike regnskapsprinsipper som må harmoniseres før tallene kan summeres.
Eliminering av internhandel. Salg, tjenester, husleie og renter mellom konsernselskaper må fjernes. Et enkelt eksempel: Datterselskap A selger varer for 2 millioner kroner til datterselskap B. I konsernregnskapet elimineres både inntekten hos A og kostnaden hos B, ellers blåses både omsetning og kostnader opp uten at konsernet har tjent en krone på eksterne kunder.
Eliminering av interne fordringer og gjeld. Konserninterne lån og mellomværender skal ikke fremstå som eiendeler og gjeld i konsernbalansen. Avstemming av mellomværender er ofte det mest tidkrevende punktet i hele prosessen, særlig når selskapene fører i ulike systemer.
Eliminering av aksjer i datterselskap. Morselskapets aksjepost i datterselskapet elimineres mot egenkapitalen i datteren. Differansen mellom kjøpesum og bokført egenkapital analyseres i en oppkjøpsanalyse og kan gi merverdier og goodwill. Hvordan dette gjøres i praksis har vi beskrevet i artikkelen om hva som skjer med konsernregnskapet ved oppkjøp.
Håndtering av minoritetsinteresser. Eier morselskapet for eksempel 80 prosent av et datterselskap, konsolideres datterselskapet fullt ut, men de resterende 20 prosentene av egenkapital og resultat vises som minoritetsinteresser (ikke-kontrollerende eierinteresser).
Valutaomregning. Utenlandske datterselskaper må regnes om til konsernets presentasjonsvaluta. Balanseposter omregnes typisk til kurs på balansedagen og resultatposter til gjennomsnittskurs, og omregningsdifferansene føres mot egenkapitalen.
Konsolideringsprosessen steg for steg
Slik ser en typisk månedlig eller årlig konsolidering ut i et mellomstort norsk konsern:
Datainnhenting. Saldobalanser hentes fra hvert selskaps regnskapssystem. Kvaliteten på dette steget avgjør tidsbruken i alle de neste, noe vi har skrevet mer om i artikkelen om datakvalitet og datafangst i konsolidering.
Mapping til konsernkontoplan. Hvert selskaps kontoer kobles mot en felles struktur, slik at like poster behandles likt på tvers av selskapene.
Avstemming av mellomværender. Interne fordringer, gjeld og transaksjoner avstemmes selskap mot selskap. Differanser må forklares og korrigeres før eliminering.
Elimineringer og justeringer. Internhandel, interne mellomværender, internfortjeneste i varelager, aksjer i døtre og eventuelle prinsippforskjeller elimineres og justeres.
Valuta og minoritet. Utenlandske enheter omregnes, og minoritetens andel av resultat og egenkapital beregnes.
Rapportering og dokumentasjon. Konsernresultat, konsernbalanse og kontantstrøm settes opp, og hver justering dokumenteres slik at revisor kan følge sporet fra selskapsregnskap til konserntall. Hva revisor faktisk ser etter har vi beskrevet i artikkelen om revisors røde flagg i konsernrapportering.
Hvor lang tid dette tar, varierer enormt. Noen konsern lukker konserntallene på under en uke, andre bruker tre. Forskjellene har vi analysert i artikkelen om hva som skiller konsern som lukker på 5 dager fra de som bruker 20.
Excel, ERP eller konsolideringsverktøy?
CFO-er som skal rigge konsolideringen står i praksis overfor tre alternativer:
Excel
Excel gir full fleksibilitet og tilnærmet null lisenskostnad, men ingen sporbarhet, ingen automatikk og høy personavhengighet. Hele konsernregnskapet kan stå og falle på én person som kjenner regnearket.
Excel kan fungere greit så lenge organisasjonen er liten og strukturen stabil. Problemene kommer når antall selskaper vokser, når det skjer oppkjøp, eller når flere personer skal jobbe i samme modell. Da øker risikoen for formelfeil, brutte koblinger og tall ingen kan forklare i revisjonen. Kjenner du deg igjen, kan du sjekke de fem tegnene på at konsernregnskapet har vokst ut av Excel.
ERP-systemet
ERP-systemet kan summere selskaper som fører i samme system, men mangler som regel støtte for elimineringer med dokumentasjon, minoritet, oppkjøpsanalyser og selskaper i andre systemer. Dette gjelder også ERP-systemer med flerfirmafunksjonalitet. Å føre flere selskaper i samme system er nemlig noe annet enn å konsolidere dem. Forskjellen forklarer vi i artikkelen om flerfirmafunksjonalitet vs. konsolideringsfunksjonalitet.
Vi har laget en egen gjennomgang av hva du bør sjekke før du stoler på at regnskapssystemet håndterer konsernregnskap.
Konsolideringsverktøy
Et dedikert konsolideringsverktøy er bygget for selve konsernprosessen: Det henter tall automatisk fra selskapenes regnskapssystemer, mapper mot felles kontoplan, kjører elimineringer og valutaomregning automatisk, og dokumenterer hver justering i et revisjonsspor. For konsern med mer enn en håndfull selskaper, utenlandske enheter eller hyppige strukturendringer er dette som regel punktet der gevinsten klart overstiger kostnaden.
Vil du se hvordan et slikt verktøy fungerer i praksis, inviterer vi deg til å booke en demo av Cantors konsolideringsverktøy.
Hva trenger du for å lykkes med konsernregnskapet?
Uavhengig av verktøy er det noen forutsetninger som går igjen hos konsern med en velfungerende konsolideringsprosess:
Felles kontoplan og struktur. Uten en omforent konsernkontoplan blir hver konsolidering en manuell oversettelsesjobb. Strukturen bør være på plass før konsernet vokser videre, ikke etter.
Datakvalitet ved kilden. Feil som oppstår i selskapsregnskapene må rettes der, ikke lappes på konsernnivå. Konsern som lykkes har tydelig eierskap til data i hvert selskap.
Faste rutiner for mellomværender. Interne transaksjoner bør avstemmes løpende gjennom perioden, ikke i en skippertaksøvelse ved periodeslutt.
Dokumentasjon av alle justeringer. Hver eliminering og justering skal kunne spores tilbake til grunnlaget. Det sparer tid i revisjonen og gjør konserntallene etterprøvbare når noen i styret spør hvorfor et tall endret seg.
En definert rytme. Konsern som konsoliderer månedlig oppdager feil tidlig og har alltid ferske konserntall å styre etter.
Når konsernregnskapet blir et styringsverktøy
Når konsolideringen fungerer godt, slutter konsernregnskapet å være en pliktøvelse ved årsslutt og blir et løpende styringsverktøy. Da kan CFO bruke konserntallene til å:
analysere lønnsomhet på konsernnivå og per selskap
identifisere interne marginer og internprising som forstyrrer bildet
følge likviditet på tvers av selskaper, et tema vi har utdypet i artikkelen om likviditetsstyring i konsern
gi styret beslutningsgrunnlag basert på ferske tall, ikke to måneder gamle
Forutsetningen er at konsolideringen går raskt nok til at tallene fortsatt er relevante når de er klare. Et konsernregnskap som tar tre uker å lukke, forteller deg hvor konsernet var, ikke hvor det er.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på konsernregnskap og konsolidert regnskap? I praksis brukes begrepene om hverandre. Konsolidering er prosessen, konsernregnskapet (det konsoliderte regnskapet) er resultatet.
Må alle konsern utarbeide konsernregnskap? Nei. Morselskap i små konsern er unntatt, gitt at konsernet holder seg under to av tre terskelverdier (84 mill. kr i balansesum, 168 mill. kr i salgsinntekt, 50 årsverk) og verken inneholder børsnoterte selskaper eller foretak av allmenn interesse. Underkonsern kan også være fritatt når et morselskap i EØS konsoliderer dem inn i sitt konsernregnskap.
Hvor ofte bør konsernet konsolidere? Lovkravet gjelder årsregnskapet, men konsern som bruker tallene til styring konsoliderer månedlig eller kvartalsvis. Med automatisert datainnhenting er merarbeidet ved månedlig konsolidering lite.
Hva skjer med konsernregnskapet ved oppkjøp? Det nye selskapet må inn i konsernstrukturen med oppkjøpsanalyse, merverdier og eventuell goodwill, og konsolideres fra overtakelsestidspunktet. Vi har en egen artikkel om hvordan oppkjøp påvirker konsernregnskapet.
Klar for mer virkelighetsnær styring?
Ta kontakt med oss, så ordner vi en demo
Med Cantor får du en komplett rapporteringsløsning med integrasjoner mot de aller fleste regnskapssystemer. Gjør konsolideringen mer effektiv!