Har selskapet ditt datterselskaper? Da kan dere være pliktige til å utarbeide konsernregnskap. Men ikke alle konsern omfattes av kravet. Her forklarer vi hvem som har konsernregnskapsplikt, hvilke beløpsgrenser som gjelder, og når et morselskap kan benytte unntakene i regnskapsloven.
Når flere selskaper inngår i samme konsern, gir ikke de enkelte årsregnskapene nødvendigvis et fullstendig bilde av virksomhetens økonomi. Inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld kan være fordelt mellom selskapene, samtidig som interne transaksjoner påvirker regnskapstallene.
Et konsernregnskap samler derfor morselskapet og datterselskapene i ett regnskap, som om de var én økonomisk enhet.
Regnskapsloven stiller krav om konsernregnskap for morselskaper i mellomstore og store konsern. Små konsern er som hovedregel unntatt. Det avgjørende er imidlertid ikke størrelsen på morselskapet alene, men konsernets samlede virksomhet.
Hvem har plikt til å utarbeide konsernregnskap?
Etter regnskapsloven § 3-2 skal morselskaper i mellomstore og store konsern utarbeide konsernregnskap i tillegg til sitt eget selskapsregnskap.
For å avgjøre om plikten gjelder, må virksomheten først avklare om det foreligger et konsernforhold.
Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Etter regnskapsloven § 1-3 er et selskap morselskap når det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, enten som eier av aksjer eller andeler, eller gjennom avtale.
Loven nevner to situasjoner der bestemmende innflytelse alltid foreligger:
Stemmeflertall. Selskapet eier så mange aksjer eller andeler at det har flertallet av stemmene i det andre selskapet. Unntaket er særlige tilfeller der det klart kan påvises at eierskapet likevel ikke gir kontroll.
Styreflertall. Selskapet har rett til å velge eller avsette flertallet av styremedlemmene.
Du kan altså ha et konsernforhold selv om du eier mindre enn 50 prosent av aksjene.
Et selskap som eier 40 prosent av aksjene, men gjennom en aksjonæravtale har rett til å utpeke flertallet av styret, kan eksempelvis ha bestemmende innflytelse.
Også indirekte kontroll teller med. Dersom morselskapet kontrollerer et datterselskap som igjen kontrollerer et annet selskap, vil begge normalt inngå i konsernet.
Det er altså kontrollen over virksomheten, ikke bare eierprosenten, som avgjør om selskapene inngår i samme konsern.
Når er et konsern unntatt fra konsernregnskapsplikt?
Det viktigste unntaket gjelder små konsern. Regnskapsloven § 3-2 tredje ledd gir morselskap i små konsern rett til å la være å utarbeide konsernregnskap. Det er en rett, ikke en plikt. Mange konsern under grensene velger likevel å konsolidere, for eksempel fordi banken krever konserntall.
To vilkår må være oppfylt:
Konsernet er lite etter størrelseskriteriene i regnskapsloven § 1-5.
Ingen av selskapene i konsernet er foretak av allmenn interesse. Etter regnskapsloven § 1-6 gjelder det børsnoterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.
Med regelendringene i 2024 ble beløpsgrensene kraftig hevet. De nye grensene gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2024 eller senere. Konsern som tidligere hadde plikt til å utarbeide konsernregnskap, kan derfor ha falt under grensene.
Beløpsgrenser for små konsern
Et konsern regnes som lite dersom det ikke overskrider mer enn én av følgende tre terskelverdier:
| Kriterium | Grense |
|---|---|
| Balansesum | 84 millioner kroner |
| Salgsinntekter | 168 millioner kroner |
| Gjennomsnittlig antall ansatte | 50 årsverk |
Et konsern kan med andre ord overstige én av grensene og fortsatt være lite. Det er først når minst to av de tre grensene overskrides, at konsernet størrelsesmessig faller utenfor kategorien små konsern.
Eksempel: Et konsern har 190 millioner kroner i salgsinntekter, 65 millioner kroner i balansesum og 35 årsverk. Salgsinntektene er over grensen på 168 millioner kroner, men konsernet overskrider bare én av de tre grensene. Dette året er konsernet derfor under grensene for små konsern.
Men se også på tidligere år. Etter toårsregelen i regnskapsloven § 1-5 åttende ledd får en endring i størrelseskategori som hovedregel først virkning når den har vart to regnskapsår på rad. Har konsernet vært mellomstort, blir det ikke lite før det har vært under grensene to år på rad. I noen tilfeller må du se på mer enn to år for å finne riktig kategori.
Størrelsen vurderes for hele konsernet
En vanlig misforståelse er at konsernregnskapsplikten vurderes ut fra morselskapets egne regnskapstall.
Et holdingselskap kan ha svært begrenset aktivitet, ingen ansatte og minimale salgsinntekter. Likevel kan det være morselskap i et konsern som samlet overstiger grensene.
Ved vurderingen av størrelsen må man derfor ta utgangspunkt i morselskapet og datterselskapene samlet.
Regnskapsloven åpner for to beregningsmetoder:
Konsolidert grunnlag: Konsernets tall beregnes etter at interne transaksjoner og mellomværender er eliminert.
Summeringsmetoden: Tallene fra konsernselskapene summeres uten konsolideringselimineringer. Ved denne metoden økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent.
Det gir følgende alternative terskelverdier:
| Kriterium | Konsolidert grunnlag | Summeringsmetoden |
|---|---|---|
| Balansesum | 84 mill. kr | 100,8 mill. kr |
| Salgsinntekter | 168 mill. kr | 201,6 mill. kr |
| Ansatte | 50 årsverk | 50 årsverk |
Valget av metode kan få betydning for konsern med omfattende internhandel eller store interne mellomværender.
Når oppstår konsernregnskapsplikten?
Konsernregnskapsplikt kan bli aktuelt både når et konsern vokser, og når selskapsstrukturen endres.
For eksisterende konsern vil en vanlig årsak være at virksomheten over tid passerer størrelsesgrensene. Regnskapsloven har en toårsregel som innebærer at en endring i størrelseskategori normalt først får virkning i det andre året grensene overskrides.
Et konsern som for første gang overstiger minst to av grensene i 2025, og fortsatt gjør det i 2026, vil derfor som hovedregel måtte utarbeide konsernregnskap for 2026.
Ved oppkjøp eller omorganisering kan bildet bli et annet.
Kjøper et selskap en kontrollerende eierandel i en annen virksomhet, kan det oppstå et nytt konsern. Det samme kan skje når en ny holdingstruktur etableres.
Regnskapsloven sier ikke uttrykkelig hvordan toårsregelen skal brukes når et eksisterende selskap blir morselskap gjennom et oppkjøp. For nystiftede foretak legger Norsk RegnskapsStiftelse i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak til grunn at forholdene i det første regnskapsåret avgjør størrelsen. Et nytt holdingselskap som kjøper et konsern som allerede er mellomstort eller stort, kan derfor ha plikt til å utarbeide konsernregnskap allerede for det første året.
Ikke gå ut fra at et nytt konsern automatisk har to års fritak. Ved oppkjøp og restrukturering må du vurdere konkret når kontrollen oppstod og hvilken størrelseskategori som gjelder. Hvordan selve konsolideringen gjøres ved oppkjøp, har vi skrevet om i artikkelen om hva som skjer med konsernregnskapet når konsernet kjøper et nytt selskap.
Kan et underkonsern slippe å utarbeide konsernregnskap?
Ja. Et norsk morselskap som selv er datterselskap i et større konsern, kan på bestemte vilkår være unntatt fra konsernregnskapsplikten.
Dette reguleres av regnskapsloven § 3-7.
Et sentralt vilkår er at det overordnede morselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og utarbeider et konsernregnskap som omfatter både det norske morselskapet og dets datterselskaper.
Dette konsernregnskapet må være utarbeidet og revidert etter reglene i den aktuelle staten. Det skal offentliggjøres etter reglene i regnskapsloven kapittel 8. Hovedregelen er at det skal være på norsk, men forskrift til regnskapsloven § 3-7-1 godtar også svensk, dansk og engelsk.
Minoritetsaksjonærene kan stoppe unntaket:
Eierskap over 90 prosent: Eier én aksjonær mer enn 90 prosent av selskapskapitalen, kan unntaket bare brukes hvis de øvrige aksjonærene godkjenner det.
Krav fra minst 10 prosent: Aksjonærer som eier minst 10 prosent, kan kreve at underkonsernet utarbeider eget konsernregnskap. Kravet må fremsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt.
Børsnoterte foretak kan ikke bruke unntaket.
Hører det overordnede morselskapet hjemme utenfor EØS, gjelder ikke unntaket automatisk. Departementet kan da gi tilsvarende unntak ved enkeltvedtak.
Finnes det andre unntak fra konsernregnskapsplikten?
Regnskapsloven § 3-2 fjerde ledd åpner også for unntak når samtlige datterselskaper, både hver for seg og samlet, er av uvesentlig betydning.
Det samme gjelder dersom alle datterselskapene kan utelates fra konsolidering etter regnskapsloven § 3-8.
Dette er snevrere unntak enn fritaket for små konsern. De forutsetter en konkret vurdering og bør ikke legges til grunn uten dokumentasjon.
Slik vurderer du om konsernet har konsernregnskapsplikt
For å avklare om et konsern må utarbeide konsernregnskap, bør virksomheten gjennomgå fire forhold:
1. Kartlegg konsernstrukturen. Identifiser hvilke selskaper morselskapet har bestemmende innflytelse over, også gjennom indirekte eierskap og avtaler.
2. Beregn konsernets størrelse. Vurder balansesum, salgsinntekter og antall årsverk for konsernet samlet.
3. Vurder unntakene. Undersøk om konsernet omfattes av unntaket for små konsern, eller om andre unntak i regnskapsloven kan benyttes.
4. Avklar tidspunktet for eventuell plikt. Se på tidligere års størrelsesklassifisering og vurder betydningen av oppkjøp, etableringer og omorganiseringer.
En dokumentert vurdering gir et bedre grunnlag for årsoppgjøret og reduserer risikoen for at konsernregnskapsplikten oppdages for sent.
Ofte stilte spørsmål om konsernregnskapsplikt
Hvem må lage konsernregnskap?
Morselskaper i mellomstore og store konsern skal som hovedregel utarbeide konsernregnskap. Små konsern kan normalt benytte unntaket i regnskapsloven § 3-2 tredje ledd.
Hva er grensen for konsernregnskapsplikt?
Etter regnskapsloven § 1-5 er et konsern lite hvis det på balansedagen overskrider høyst én av disse grensene: 84 millioner kroner i balansesum, 168 millioner kroner i salgsinntekter og 50 årsverk. Bruker du summeringsmetoden, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. En endring i størrelseskategori får som hovedregel først virkning når den har vart to regnskapsår på rad.
Må et holdingselskap utarbeide konsernregnskap?
Et holdingselskap som er morselskap i et mellomstort eller stort konsern, må som hovedregel utarbeide konsernregnskap, selv om holdingselskapet isolert sett har liten aktivitet.
Må alle datterselskaper inngå i konsernregnskapet?
Hovedregelen er ja, men regnskapsloven § 3-8 gjør enkelte unntak. Datterselskaper som er kjøpt for å eies midlertidig og holdes i påvente av salg, skal holdes utenfor. Andre datterselskaper kan utelates i enkelte tilfeller, blant annet når de ikke har betydning for å vurdere konsernets stilling og resultat.
Gjelder konsernregnskapsplikten fra første år?
Det avhenger av om konsernet er nyetablert, tidligere størrelsesklassifisering og eventuelle endringer i konsernstrukturen. For eksisterende konsern gjelder normalt en toårsregel ved endring av størrelseskategori.
Må et norsk underkonsern lage eget konsernregnskap?
Ikke nødvendigvis. Et norsk morselskap som inngår i et overordnet EØS-konsern, kan være unntatt når vilkårene i regnskapsloven § 3-7 er oppfylt.
Trenger dere hjelp med konsernregnskapet?
Konsernregnskapsplikt handler ikke bare om å oppfylle kravene i regnskapsloven. Et godt konsernregnskap gir også bedre oversikt over konsernets samlede resultater, eiendeler, gjeld og økonomiske utvikling.
Cantor hjelper virksomheter med å strukturere konsernrapporteringen, etablere gode konsolideringsprosesser og effektivisere arbeidet med konsernregnskap.
Ta kontakt med Cantor for å diskutere hvordan dere kan få bedre kontroll på konsernrapporteringen.